The Manly to Spit walk
I dag har jeg gått The Manly to Spit walk, riktignok med start i Spit. Det er en 10km tur som starter et stykke inn i Sydney fjorden, og ender opp ute ved kysten. Det tok oss 4 timer fordi det var så mye å ta bilder av, og en liten omvei som var dagens høydepunkt.
Naturen er utrolig forskjellig fra hva jeg er vandt med fra vestkysten, alt her er kjempegrønt og nærmere regnskog enn ørken og tørr bush. Jeg aner ikke hva slags dyr som er skumle her, men regner med at hordene av joggere som passerte oss skremte bort de farligste. Men vi fikk øye på en Funnel Spider, som vistnok er
veldig farlig. Den var liten og så relativt snill ut, jeg fikk tatt ett nærbilde.Vi hadde forberedt oss godt med solkrem, solbriller, badebukse og vann. Men en paraply hadde vært mer hendig. Det var yr omtrent halvparten av tiden, heldigvis regnet det nesten aldri helt skikkelig. Og jeg var glad det var tett skog over oss mye av tiden. Men innimellom måtte vi gjennom litt bebyggelse, og da regnet det selvfølgelig litt kraftigere. Alt av hus vi kom forbi var i mange millioner dollars klassen. Jeg tro jeg så ett eller to hus som ikke hadde svømmebasseng. Men den beste biten var å gå gjennom et område med nasjonalpark.
Da vi sto på et utsiktspunkt og tok bilder av hverandre og kikket på noe jeg trodde var rikmanspalass langt under oss nedi en bukt kom en lokalkjent og tilbød seg å ta bilder av oss. Og han fortalte oss historien om husene vi så ned på.
De var bygd av tilbakevendte soldater etter 1. verdenskrig som ikke hadde klart å tilpasse seg vanlig liv. I dag virker det fortsatt isolert, så det må ha vært virkelig fjernt fra byen rundt 1920, da det ikke fantes broer og ferger slik i dag. Soldatene hadde nok bodd der resten av livet sitt, og senere ble det overtatt av hippier. De fikk være der en 10-15 års tid før de ble tvunget ut, og stedet er nå et historisk kulturminne av noe slag. Frivillige tar fortsatt vare på de 6-7 hyttene som er der, men er forbudt fra å overnatte der.
Vi måtte jo ned og se nærmere! Bak et skilt langs hovedstien gikk det en liten sti, eller nærmest en tunnel, gjennom tett kratt. Vi sikksakket oss nedover, og slo hodene våre i lave trestammer én etter én. Den første hytta vi kom til hang nærmest over kanten på noen klipper. De andre tilsynelatende mer trygd bygd lenger innpå land. Det var noen utrolig små greier, bygd av stein og drivved, med ikke noe mer enn det absolutt mest nødvendige. Vi fikk kikket inn gjennom noen vinduer, men det virket desverre som om de var i bedre forfatning utvendig enn innvendig.
Så fikk vi oss en overraskelse. Lizzards! Jeg aner ikke om jeg skal kalle de firfirsler eller øgler på norsk, og Google Translate foreslo t.o.m. lizzards, så jeg holder meg til det for nå. Det var lizzards overalt, og de var utrolig nysgjerrige. Jeg har mistanke om at de nok har fått mat av en del mennesker før vi kom. Jeg var utrolig fascinert, og har nå alt for mange bilder av lizzards... De var foresten Eastern Water Dragon, tror jeg.
Det var nok ikke bare meg som antok, feilaktig, at vi var nærme slutten av gåturen vår da vi kom oss opp på hovedstien igjen. Da vi skjønte det ble tempoet plutselig betraktelig raskere, og bildene færre. Det gjorde ikke noe, for vi hadde opplagd opplevd den beste delen nå. Vi gikk oss tilbake på større og større stier, etterhvert små veier, så noen fargerike Leraky papegøyer (jeg må finne ut hva de egentlig heter), og var til slutt vel fremme i Manly. Det var litt overraskende å tråkke inn i en beach-by full av folk og måker etter å vandret gjennom skogen hele dagen.
Vi hadde lovet oss selv et bad hele turen, og tråkket ut i havet til tross for at det var kaldt og regnet. Det var også noe surfekonkuranse på gang, men det så ut som den gikk mest ut på å selge mest mulig surferelatert stæsj på land. Jeg var litt for sliten til å dra med to slitne og sultne jenter til å stå i regnet og se på noen prikker uti vannet. For nå var det kun én ting som gjaldt. Lunsj! Ordentlig vedovnsstekt pizza og en velfortjent øl. Men det var litt kjipt at pizzaen ikke smakte noe spesielt godt.
Endelig hjemme igjen la jeg meg på sofaen for å hvile beina i noen minutter, og jeg sovna med én gang. Utrolig digg.
