Og regn ble det. Det var så trykkende og varmt inne at jeg var i ferd med å flytte kontoret ut på terrassen. Det vil si laptop og kaffekopp. Men først tok jeg uvist av hvilken grunn inn klesvasken. Det er sånt man ikke trenger å tenke på når det ikke regner på 4 måneder. Så ble jeg stående og se på skyene. De var veldig mørke, men det har de vært før uten at det har fått noen konsekvenser. Mens jeg sto og så på dumpet plutselig en vegg med vann ned. Jeg rakk å gå fra tørr til veldig våt på de 6 meterne jeg hadde å løpe inn.

Etter å dratt ut alle ledninger til datamaskiner og andre eksploderende ting fant jeg frem kameraet. Det ble det mye bilder av. Jeg var ganske redd for at vinduene skulle knuse. Det kom plutselig klinkekulestore hagl. På naboens blikktak høres det veldig godt. Og alle bilene som sto ute fikk noen tusen små dumper i tak og panser. Og en hel del knuste bakruter. Vår nye bil sto takk og pris under tak. Og den står under tak bare fordi vi har mistet gateparkeringstillatelsen vår (lang historie), og kontoret ved siden av står tomt, så vi bruker carporten deres.

Da regnet og vinden og haglet stoppet fant jeg ut at det var en god ide å gå ut får kikke på nabolaget. Men først tok jeg på badebukse, tilfelle rottefelle. Det var store trær som var knukket av, sand, jord og nedfall dekket vei og fortau, enorme innsjøer som rant i folks kjellere. Og det tok ikke mer enn en halvtime. Jeg vasset rundt i badebukse og sandaler, og var dermed den best kledde for været i hele West Perth. 

Mens jeg prøvde å få noen bra bilder av himmelen så jeg at den plutselig endret seg veldig fort, på samme måte som tidligere. Jeg løp i dekning, og rakk akkurat komme meg under tak før det brøt løs igjen. Ikke noe haggel denne gangen, men enda mer regn og vind. Filmet en del av det til minnet på kameraet var fullt. Jeg var 400 meter hjemmefra, og hadde ingen sjanse til å komme meg dit. Det var ikke så mye regnet, men tordenværet som bekymret meg. Det dundret løs omtrendt hvert 10. sekund i umiddelbar nærhet, og jeg måtte løpe gatelangs under en rekke med trær. Jeg hadde allerede sett 4 trær som hadde tatt dukken i den første runden. Jeg så en liten asiatisk dame som løp forbi med en paraply og konkluderte med at hun var mer utsatt enn meg, så jeg satte etter. Og det gikk bra. Ble tilbudt å sitte på i en bil, men den satt fast i trafikken, og ble sikkert stående der i 20 minutter til. Da var jeg forlengst hjemme.