For en gangs skyld var jeg fast bestemt på å gjennomføre en produktiv dag idag. For å være sikker på det gikk jeg ikke i nærheten av datamaskinen om morgenen. Den har en tendens til å stjele en time eller to hver gang jeg åpner Firefox. Istedenfor var jeg flink gutt og leste lokalnyhetene i avisen mens jeg spiste Vegemate'n min til frokost. Vegemate er Australias svar på brunost. Alle herfra er oppvokst med og elsker den, mens utlendinger hater den. I mangel av brunost har jeg sakte men sikkert tilvendt meg denne kulinariske spesialiteten.

Punkt én på dagsplanen var å komme meg avgårde til postkontoret. Det burde jo ikke være så krevende, men siden jeg ikke har klart det igår, så er det faktisk det. Jeg skylder på at denne millionbyen egentlig er en forvokst landsby, derfor stenger alt urovekkende tidlig. Etter å forhørt meg litt har jeg funnet ut at ingen faktisk handler eller gjør ærender på ukedager, hvertfall ingen i vanlig 9-5 jobb, siden alt annet også stenger 5. Samtidig frarådes jeg på det sterkeste å gå på Ikea på en lørdag, de har vistnok ekteskapsrådgivere sirkulerende på parkeringsplassen. De burde hvertfall ha det.

Men på postkontoret kom jeg meg nå. Med skateboard som transportmiddel. Det slo meg som at det sikkert ikke er så mange som pleier å skate med salgspapirer på leilighetene sine. Den har vi nemlig endelig klart å selge! Eller Kristin har klart det, det er jo hun som er i Norge nå, ikke jeg. Vi hadde et siste forsøk på visning nå i helgen, med null interesserte på søndag, men på mandag fikk vi jackpotten. Og jeg syntes det var nesten bortkastet å gidde å ha flere visninger på dette tidspunktet. Alt går jo bare nedover og nedover. Jeg var innstillt på at det ble utleie i et år eller to fremover, mens vi tvinner tommeltotter og håper at ikke alt raser videre nedover. Men nå er det hvertfall ett stykk veldig beroliget familie hjemme. Og jeg må innrømme at jeg tok en liten dans på stuen her også. Prisen var det vi kan kalle akseptabel i forhold til hva media og bedrevitere har fortalt at vi skal forvente.

Etter vellykket avlevering på postkontoret tok jeg nok en tur innom den lokale sykkelbutikken, og har konkludert med at det bør nok bli et fornuftig kjøp i første omgang, så får vi heller se an økonomien og slike kjedelige ting etterhvert. Nå nærmet det seg også veldig lunsjtid, så jeg trillet hjem, fortsatt på skateboard, for å prøve å lage en litt spennende lunsj til Shannon som skulle komme hjem på lunsj idag. Nå kan det jo diskuteres hvor spennende loff med baked beans, egg og skinke er, men det var nå hvertfall varm mat inntatt ute i solen. I min gode få-ting-gjordt ånd ble jeg med henne til kontoret for å låne bilen videre til byen. Jeg er nemlig på bokjakt om dagen. Men først en kaffe for jeg var fortsatt litt morgentrøtt, og de har en fantastisk god kaffe på kontoret hennes. Det, og jeg fant ikke kaffedingsen hjemme.

Mens jeg nøt kaffen og benyttet meg av den noe tvilsomme datakraften deres tikket det plutselig inn en business lunsj innbydelse som jeg var nødt å si ja til. Den startet klokken 3 og varte ut dagen, og satte en effektiv stopper for alle mine videre flotte forsetter for dagen. Siden dette er en meget spesiell business lunsj gjør ikke det så mye. Det er noen av gutta her som har kommet opp med den geniale planen å møtes en fredag ettermiddag iblandt under påskudd av at det er business as usual. Dermed går det greit å forlate kontoret tidlig en fredag, og man får treffes for et par pils med venner man kanskje burde se litt oftere. Det var hvertfall første gang jeg så de fleste siden forrige gang jeg var her nede. Men det er ikke bare øl! Det er veldig gjennomført, antrekket skal helst være dress, hvertfall skjorte. Hvert møte har en agenda som skal følges opp, det er ordstyrer, møteleder og det blir skrevet minutter. Minutter? Heter det det på norsk og? Minutes på engelsk. Så mye har jeg vært i møter før. *himle med øynene* At det tilfeligvis står ting som arrangere poker- og whiskykveld og drikke Jägermeister oftere på agendaen gjør det ikke til noe dårligere agenda.

Da møtet var over trakk vi oss tilbake til verandaen til Jules/JZ/Julz/Julsie etter å ha plukket opp en kasse øl på veien. Som den fornuftige norske sjåføren så holdt jeg meg til et par lettøl. Alkoholfritt øl tror jeg ikke finnes her. Jeg har også spurt uten å finne noe.

Bokjakten jeg nevnte tidligere ble sparket igang av en post som plutselig dukket opp på RSS leseren min igår kveld. Neste måned skal jeg nemlig på web konferense her i byen, noe jeg gleder meg til. Og det viser seg at det skal være et par workshops i den sammenheng, bl.a. en med det vellydende navnet Frontiers of JavaScript. Men det krever en litt bedre forståelse av JavaScript enn den jeg har. Heldigvis er en av bøkene jeg bestillte tidligere denne uken perfekt i den sammenheng. Desverre blir den ikke levert før dagen før konferansen. Så jeg har hatt en liten ringerunde til bokhandlere i byen, og løpt innom et par i håp om å oppdrive den samme eller en tilsvarende bok om emnet, men uten hell. Og da gjør jeg som jeg alltid gjør når jeg ikke finner løsningen på noe. Jeg spør internett. Og jammen fikk jeg ikke svar med en gang og.

Se større kart på egen side

Så imorgen skal jeg kjøre til en suburb i utkanten av Perth og få låne to bøker av site administratoren for det største forumet for web relaterte ting i Perth. Jeg føler på meg at det kan være en veldig fin kontakt å ha senere og. Skal definitivt huske å spandere øl på han.

Imorgen skal det klatres igjen, denne gang ute. Min første uteklatring i Australia. Siden vi har solen og varmen å ta i betraktning så er det utelukket å klatre på ettermiddagen. Det jeg prøver å si er at jeg må stå opp ondsinnet tidlig på en lørdag for å kjøre ut av by- og suburban hell får å finne en vegg å henge i noen timer. God natt.