Etter å ha hørt Shannon skru av vekkerklokken ganske mange ganger våkner omsider jeg også, så jeg tar morratrynet mitt ut på kjøkkenet og prøver å ikke være alt for gretten når de andre 3 tross alt er på vei til jobb. Etter at jeg har fått de andre ut av veien hygger jeg med en stor kopp te og avis, dersom vi har, til frokost. Får ymse gratisaviser i posten, så det varierer litt. Veldig gøy å lese lokalavisene også, de er ganske like norske lokalaviser, dvs. masse leserinnlegg hvor folk klager over naboen, et par hyggelig artikkler om barn som har gjordt noe fint, og haugevis med boliger til salgs som jeg aldri kommer til å få råd til.

Så stikker jeg hodet ut av døren og konstaterer at det er varmt i dag og, og sykler avgårde til treningssenteret. Finner stadig nye veier å sykle fra A til B, har konkludert med at det er lurt å være litt kjent i den byen her, for alt ser tilsynelatende likt ut og det er lett å gå seg vill. Det har jeg jo gjordt før. I dag har jeg t.o.m. kjøpt joggesko! Det er enda en første for meg. Har aldri kjøpt joggesko, hvertfall ikke frivellig, med egne penger. Men siden jeg kun har to par skatesko, så ble det litt kjipt å bruke det ene til trening hele tiden.

På vei tilbake igjen kommer jeg stort sett på at jeg har noen ærender som bør gjøres, og drar da god og svett innom matbutikker, postkontor og andre steder hvor det gjør seg med en svett Eystein. Jeg er også alltid den eneste som ikke kommer kjørende i bil. Folk synes sikkert jeg er rar som putter maten i en sekk og bærer den selv. Dem om det. Det er mye deiligere å sykle rolig langs enn stille innsjø og se på alle andeungene og de andre fugleungene som har begynnt å tusle rundt på egenhånd. Så plutselig er jeg ett nytt sted igjen.

Apropos fugler, vi har fått en veldig skjelden fugl i nabotreet. En Peregrine Falk, også kjent som verdens raskeste dyr, over 300km/t. Det er hvertfall stas, det er vistnok stas for fuglekikkere å få øye på en og, og så har vi ikke mindre enn en hel familie vi kan sitte og holde øye med fra hagen.

Sånn ellers når jeg er hjemme på dagtid er det ganske tamt. Papirarbeide, datating, vasking og rydding. De roter så fælt disse samboerne mine.

Heldigvis skal jeg ut og klatre igjen straks. Har oppjustert klatringen til 2 ganger i uka nå, siden det er gøy å drive med, og veldig sosialt. Merklig at jeg har endt opp med å klatre istedenfor å surfe når jeg nå endelig er her nede, men greit nok, jeg trives godt med det og. Og så slipper jeg all denne slossingen med vannet. Har fortsatt ikke tatt sjansen på å oversette den australske klatreskalaen til norsk, men har istedenfor vendt meg til den. 15 er lett, 16 går greit, 17 er til tider vansklig, 18 og 19 går noen ganger, noen ganger ikke, og forrige uke kom jeg meg opp en 21 og.

Når jeg slapper av i helgene (har jeg lov å si det?) så er det vansklig å komme utenom BBQs. Jeg prøver også å lære meg frisbee. Det er nesten som å kaste en ball, så jeg er naturligvis elendig til det. Jeg har heldigvis fått nok progresjon til at sendeplaten når målet sitt ofte nok til at de andre fortsatt gidder å ha meg med. Til gjengjeld har jeg introdusert slakkline her, og har t.o.m. fått forespørsel fra fremmede i parken om jeg har muligheter til å anskaffe et sett fra Norge for dem. Forespørselen er videresendt slakkline.no idag, så jeg er spendt på svar. Er det mulighet for en liten ekstrainntekt kanskje?