Etter en litt uvelkommen start på dagen da ikke bare naboen over oss, men også ved siden av spiller høy musikk uforskammet tidlig på en søndag morgen, har resten sv dagen vært veldig behagelig. Olga var en tur innom for å få fotohjelp av Shannon til bryllupet hennes neste helg, og etter en runde med faktor 30 hoppet vi i bilen. 15 minutter senere ankom vi stranden med lukkede vinduer, full aircondition, og bare litt dårlig samvittighet. Utrolig nok fant vi en ledig parkeringsplass i skyggen. Det er greit at det ikke er 50 grader i bilen når vi kommer tilbake. I dag var stranden også frokost, så vi dro til Floreat, det eneste med en kafé med god mat og god kaffe. Og god juice. Ciara var allerede der, etter å ha hatt to frokoster andre steder. Men så holdt hun seg også hjemme i går kveld. Vi ruslet ned stranden, fikk satt opp parasollen og kom oss uti vannet for litt behaglig nedkjøling. Mens jeg lå i skyggen tenkte jeg på hvor utrolig heldig jeg er som har luksusen av en varm strand i slutten av november. Det er vanskelig å savne Oslo på sånne dager. Ciara dro hjem, Frank dukket opp, og jeg fulgte med på en brann jeg så røyken fra nordover. Det er ikke uvanlig å få øye på røykskyer om sommeren, men denne var spesiell fordi jeg fikk øye på den med en gang den startet, og så hele utvikling av. Røyken var uvanlig mørk, så vi lurte på om det var noe mer enn skog som brant. Da ettermiddagsbrisen kom inn ble røykskyen plutselig 3 ganger større, men litt senere virket det som om de hadde fått slukket brannen.

På vei hjem stoppet vi på Subi markeds og fyllte opp med billig frukt og grønt, og halvpris brød og kake fra bakeren. Noen ganger er det ikke så dumt å komme sent. Litt upraktisk var det derimot å finne ut at fryseren hjemme hadde stoppet å virke og masse hadde tint og smeltet. Jeg håper den bare har stått åpen, og at reperasjon er unødvendig.

Nå er der best å sove. Yoga i morgen tidlig.

Etter en en veldig treg morgen syklet vi til Mt.Lawley for deres første gatefestival. Det var godt over 30 grader, så det tok oss ikke lang tid før vi befant oss inne i airconditionen oppe på Flying Scotsman, med en Bloody Mary til å starte dagen med.

Festivalen var bra den, selv om det var rom for forbedring. Og mindre griske gateselgere og butikker. $5 for en pølse er i drøyeste laget, t.o.m. i Mt.Lawley. Det var noen scener med band og DJ. Vi gikk til den hvor vi kjente noen som DJet. Noen ganger tror jeg at jeg er den eneste som ikke spinner plater. Men veldig kjekt med tilgang til så mye bra og ny musikk. Et av Yoko Ono's Wish Tree's var der og, det likte jeg, det var en del bra ønsker hent opp i det. Noen veldig dystre, men nesten halvparten var å "bli rik". Litt trist det og egentlig. Vi var en tur innpom Barlee Street, noen venner i et hus så sentralt at det har blitt et naturlig knutepunkt for før-, etter-, og innimellom sosialisering. Og nå har de et kull med katteunger som bor under huset, så det ble en del kryping på bakken for å komme nær nøstene.

Men vi hadde en fest å gå til. Ben, broren til Shannon, hadde sin siste fest i The Big House, noe som markerte slutten på en periode. The Big House er et hus omtrent halve vennegjengen har bodd i på et eller annet tidspunkt de siste 7 årene, tror jeg det er. Men nå flytter imidlertid sistemann ut. Dvs. han flyttet ut for en måned siden, men dette var første ledige helg innimellom bryllup og utdrikkningslag. Og som alltid når Ben har fest så var det utkledningsfest. Denne gangen var temaet "ikke klær". Det var mange søppelposer og pappesker, men også noen veldig kreative kjoler. Bl.a. en av aluminiumsfolie med tilhørende aluminiumsfolie smykke og veske, og en annen av astro-turf. Siden vi i praksis ikke kjenner dagens beboere av the Big House så godt så var det mange ukjente på denne festen, og en del, tja, spesielt klientell. De var yngre enn oss, drakk seg fullere fortere, og dro hjem før oss. Til slutt var det bare den gamle brigaden igjen, og vi pratet litt og tok en siste opprydning etter fest der. Jeg vet ikke om det er en bra ting eller en dårlig ting. Nei, det er en bra ting, det var hyggelig :)

Sent from my iPad

Føler meg passe komfortabel på sofaen ute nå. Nok en helg med festing er vel overstått, og det er best å ignorere kaoset som utgjør leiligheten for øyeblikket. I det minste har jeg fått maten inn i kjøleskapet, og har tørket opp alt sølet fra fryseren som enten har stått åpen eller er ødelagt. De siste 4 helgene har vekslet mellom utdrikkningslag og bryllup, men denne helgen var det 'bare' vanlig fest.

Æsj, nå jaget myggen meg inn igjen. Fredag kom jeg hjem fra jobb til to naboer som satt ute og drakk hvitvin. Jeg slo meg ned sammen de, og etterhvert dukket resten av naboene opp og. Vi har igrunnen ikke vært så flinke til å sosialisere, så da alle plutselig ble med på å gå til rhythmatism på the Bird var stemningen allerede ganske god. Det er noen venner av oss som arangerer rhythmatism hver siste fredag i måneden, og det dukker alltid opp mange kjente. Jeg vet ikke om det er været, månen, eller alle bryllupene, men denne gangen virket det som om alle hadde det ekstra morro. Og følte meg veldig lokal da jeg innså hvor mange jeg kjente der, og hvor mange av dem jeg anser som venner. Musikken var som alltid upåklagelig. De stengte 1, og vi gikk videre til the Bakery for en drink til. Jeg var til og med smart nok til å drikke litt vann. Klok av skade. Til avsluttning gikk vi tilbake til China Town for litt, masse, nattmat. And, ris, nudler og masse masse annet. Det har blitt litt av en tradisjon å spise på Uncle Billy's på slutten av en lang natt. Fahmi ble hjem for å låne en soveplass på sofaen, men ikke før det hadde blitt lyst ute. Som ikke hadde vært så ille om det var Norge, og ble lyst ved 2-3 tiden, men her nede betyr det at klokken har passert 5.