Eystein er down under

 

Frilansing, kaffe og fotosafari

Det er dager som idag som minner meg på hvorfor jeg frilanser. Vanligvis blir jeg sittende inne fra 9-5 og prøver å få alt gjort som jeg skal. Og glemmer at jeg kan gå ut en tur. Hver første uke av måneden blir jeg påminnet dette, da er det "freelancecoffee" møter i Perth. Det betyr bare at vi som sitter hjemme for oss selv tar en pause fra arbeidet og kommer oss ut og møter andre mennesker, tar en kaffe, og prater om .. tja, ting. Men overraskende lite jobb. I begynnelsen var det relativt web-orientert, men det ble etterhvert en folk fra andre sjikt også. Og det er alltid litt forskjellige og nye folk som kommer innom. En hyggelig måte å møte folk.

Så nå sitter jeg her høy på koffein! Denne gangen var møtet på en ny kafé jeg ikke hadde vært på før, og jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle komme meg dit. Men det var veldig nærme, bare på andre siden av parken jeg bor rett ved, Kings Park. Nå er King Park ganske stor, ca. 10 km. i omkrets, så jeg syklet. En liten del av parken er veldig forseggjordt, med pene gressplener  osv. Men mesteparten av den er skikkelig bush. Og det var der jeg syklet igjennom nå. Og det slo meg hvor heldig jeg er som har noe så fint så nærme, så jeg tok en del bilder på vei tilbake for å dele med dere. Hadde ikke skikkelig kamera med meg, så det ble telefon-bilder. Håper det gjør nytten. Værsågod!

               

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Kvitre kvitre

16.februar 2010

Enda en treningsoppdatering - Startet dagen med standardprogrammet mitt. Best å få seg litt frokost nå, før jeg blir for oppslukt av dataen.
Kaffe, filtrert vann, OL uten lyd, 22 uleste e-post. Jeg er klar!

18.februar 2010

Nå sitter vi begge i sofaen med hver vår laptop og jobber på kvelden fordi vi brukte dagen på å se snowboard halfpipe OL.

19.februar 2010

Etter all denne OLen savner jeg snowboard litt igjen.

20.februar 2010

Og da har vi kjøpt oss ny bil! Det ble 4x4 denne gangen og :)

22.februar 2010

Pappa har hoppet i fallskjerm!

23.februar 2010

Skrev en kjempe-epost på oppfordring fra Aage. Håper den blir satt pris på, brukte masse tid av arbeidsdagen på den :)
50º forskjell på Oslo og Perth. Og det er ikke engang så varmt her nå.

24.februar 2010

Både mamma og pappa skypet meg plutslig. Jeg er vist ikke helt flink til å gi livstegn fra meg.

26.februar 2010

Sitter og svetter hjemme, bokstavlig talt. Kjempe lummert vær, 40º, tunge mørke skyer, men ikke en dråpe regn.
Det har faktisk ikke regnet siden november. Gressplenen er ikke direkte grønn lenger. Men vi har en stor fin sandkasse!

Det blir tynt med bloggingen, da er det greit at mikroblogging er kjappere. Så jeg satt igang med @_eystein for litt siden. Her er det jeg har så langt.

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Twitter: Drikker en dobbel espresso

Drikker en dobbel espresso iskaffe og venter på at Shan skal komme hjem fra jobb, så drar vi og klatrer.
Vellykket klatreøkt. Slet meg ikke ut denne gangen, så morgendagen bør bli overlevbar.

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Konserter

Nå har det akkurat vært langhelg, og jeg har kommet meg på tre konsterter. Nesten hvertfall.

Lørdag dro vi på Fat Freddy's Drop, et reagge-band fra New Zealand. Det var utendørs, på Fremantle Arts Centre, et veldig fint område. Fat Freddy's er et bra band, men enormt mye bedre live. En haug med folk og instrumenter på scnenen. Og vi hadde hatt billetter i månedsvis. Jeg så de i fjor, og kjøpte billetter med en gang jeg hørte de skulle komme tilbake. Samtidig var det tre forskjellige venners bursdag, og alle bestemte seg for at denne konserten ville være et bra sted å feire den på, så det var nok av kjentfolk der og. To ekstranummere fikk vi og, i tillegg til bursdagssang, da det viste seg å være bursdagen til en i bandet og.

Søndag skulle vi egentlig ikke på konsert, men prøvde alikevel. På Beck's Music Box, konsert scenen til Perth International Arts Festival som har holdt det gående i et par uker her nå, så slipper man inn gratis hver kveld etter klokken 10. Og vi ville se og høre Hypnotic Brass Ensemble og Gilles Peterson. Untatt akkurat søndag. Vi sto utenfor sammen en del hundre andre, og gikk t.o.m. en runde rundt for å se om det var noen hull i gjerdet. Det var det ikke. Men det var veldig sosial utenfor, siden de ikke slapp inn noen overhodet. Og musikken hørte vi og. Men vi valgte alikevel retrett etter en times tid.

Mandag kom vi ut fra treningssenteret og hørte musikk og så lys langt innover i Kings Park. Det var en minnekonsert for jazz sangerinnen Nina Simone. Hun døde for noen år siden, men bandet hennes var der, ledet av datteren hennes og tre andre. Det var så bra at til og med pappa tror jeg ville delt musikksmaken min akkurat ikveld. Vi hadde med oss tupperware middag og én flaske lettøl på deling, planen var å sykle bort siden det bare er 5 min hjemmefra, sette seg utenfor og spise middag og høre på. Men da vi kom dit og låste sykkelene, så var det så alt for enkelt å skritte over et gjerde og spasere rett inn. Kunne nesten syklet rett inn. Så satt vi da plutselig blandt publikum. Jeg konkluderte med at vi fortjente det etter gårsdagens tålmodige venting til ingen nytte.

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Getting lost, part 3

The final part of my getting lost story. Thought today we're not really lost anymore. 

Our Subi was ment to be picked up for towing today. The insurance company got that bit wrong, ofcourse. While I was on the phone dealing with this, Shan got to try out some farm life, and milk some cows! Check the photos. 

In the afternoon we got picked up by the local rescue team, a.k.a. Shan's parents. Thank you Jerry and Ros! They were probably very happy to go for a little roadtrip, and especially Jerry who got to try out his new GPS, although I don't think they planned for the 6 hours it would end up taking.

And with that our roadtrip came to an end. We were no longer lost, even though our car was. After a couple days in Albany we used public transportation to get back to Perth. 

           

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Getting lost, part 2

Stu the friendly farmer lent us his Ford Falcon S 4.0 V8 to go to Manjinup in order to find some new wheels at the wreckers. And I got my first spin in a real Falcon.

Although an interesting character, the wrecker couldn't help us unless we settled for some different sized wheels. He passed us on to the local tire-shop. Despite calling every friend and even competitor in Manjinup, 19 year old Subaru wheels can be hard to come by. But to their credit they managed to locate two second-hand wheels in Perth which we could have already the next day.

Now that we knew what was possible, and had mobile coverage (barely), we called the RAC. Who only told us to pay up or use our insurance. Insurance! We hadn't even thought about that. After a call to the wrong insurance company we hit the right place. This is when the real trouble began, never mind having a broken down car in the middle of the bush. After 3 hours on the phone with more contra-messages then a politician after election we actually arrived at some kind of a conclusion. All thanks to Shannon's persistence and patience. They were going to tow the car back to Perth and have it evaluated there.

Relieved, we bought a case of beer to share with our friendly hosts, and headed back to the farm. 

[Seems like that's all the notes I got, but the photos reveal more.]

As we got back I got my first taste of farming as I joined Stu out to feed the cows. Which meant I got to ride in the tractor. Wohoo! I found out that thongs (that's those flip-flop things for your feet for you none-Aussie-speech people) aren't ideal for walking around in a cow paddock. Not to worry, my feet survived unsoiled. 

Then we enjoyed some beer-o-clock with the others after a hard days work, watched the sunset and watched the spiders.

                 

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Iced coffee with extras

Nice when it's about 35˚ inside in the 'office'.
  • 1 shot vodka.
  • 1/2 shot galliano.
  • 1 shot espresso.
  • 1 teaspoon sugar.
  • Mix with lots of ice and top up with milk.
Could possibly do with more galliano.

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Getting lost

I'm sitting in a camper on a form in the middle of nowhere, writing this on a piece of paper. 

I woke up at dawn, camping at Point Road near Boranup. I have no idea what time it was. But it must have been rather early still, since none of the neighboring four wheel drives had started their diesel engines yet. So I went back to sleep. Tent life is good.

A little later we got up, still early, had a müslibar for breakfast while driving the 4WD track, and went to Contos to catch some waves in the morning. But it was flat, so we continued to Redgate, which luckily was a lot nicer. We arrived as the locals left the water to go to work, but before the tourist crowds arrived. 

After making sure I'd covered any visible skin with some good ol' 30+ suncream I waded into the water and spent the next two hours trying to surf. It's mostly a frustrating experience, though it's worth it for those few split seconds of joy. I was ofcourse tired as hell for the rest of the day.

Being tired and having breakfast together with a few million flies wasn't a very good combination. The later main event of the day was also something that probably would've been easier with a little less fatigue. Anyhow, after hiding from the flies in a boiling hot tent in order to eat in peace, we got our shit together and hit the road again.

We dropped Augusta and did the shortcut straight through Karridale, which pretty much is one shop on a intersection. We stocked up on fuel, ice, and food. All expensive. But no water, they needed that for themselves. Also they didn't have any alcoholic beverages, but hey, that's what wineries are for. We even scored some water. Thank you Hamilin Bay Winery. And to top it off I also got to visit Blackwood Meadery, my first meadery. It's like a winery, but with honey instead of grapes. And the loveliest owners, a retired Australian/German couple. Pay them a visit if you're ever in the area. (Really, there's a few hours of driving till you come past anything else.) The tastings were very rich, he lined up 8 bottles for us to try, half of them leaning more towards liqueur. We ended up with 3 bottles after some careful consideration.

4WD track to Black Point.
We had checked our newly purchased 4WD map, our camping guide, the surfing spot book, and asked a few other surfers/offroaders in the previous camp spot, and reached the conclusion that our trusty Subaru could take us Black Point. 

We went through some rough spots without trouble, deflated the tires as the sand got softer. Then - BANG! BANG! followed by some more bad noises. A flat tire. Not to worry. I can change tires, I had even checked the air in the spare tire before we left. But first we had to empty the trunk to get to the tire. In the middle of the bush. Only 1 hour before sunset. With the spinny-thing to jack the jack missing. A few broken twigs and a broken spoon later the spare tire was in place. And somehow also flat. Then a German family in a offroad camper came to the rescue. I hauled them down and borrowed their air compressor. Now we were ready to continue.

Or rather, turn around. We made it back to the bitumen road, where the bad noises became even more clear. Closer inspection revealed the rear wheel to be busted as well. Now was the time to call RAC. Except we were about 1 hours drive from any kind of place with mobile coverage. Well, we wanted to get lost, and we were. Inching our way at 30 kms/hour we came to a farm. While standing in the driveway discussing what to do, the farmer came back from his work and asked if we were lost. A short explanation later we had the other wheel off, tried to fix it with a hammer, but that just made all the air go out.

The nice farmer, Stu, let us stay in a caravan, with more spiders and bugs then I've ever cared for. But also with a shower, kitchen and a comfortable bed. 

Good night.

       

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Sånn blir reisen

Kort oppdatering fra min kant. Det er siste dagen min på jobb i Sydney idag! På mandag kjører jeg bil tilbake til Perth. 4000km på 7 dager. Jeg skal ikke kjøre alene da. Freddy blir med meg, han er en god sjåfør og en god venn. Jeg kjører fordi jeg tilfeldigvis kom over en webside som gir en oversikt over bobiler som må tilbake til utgangspunktet etter at folk har leid de og kjørt én vei, http://www.standbyrelocs.com/. Så fant jeg en som skulle fra Sydney til Perth, og kastet meg på det. Det avklarte jeg i går! Så det ble ganske spontant. Og dermed slipper jeg å finne et sted å bo, selvom jeg lette etter det og. De gir meg t.o.m. $500 for bensin, så det burde dekke godt over halvparten. Leie betaler jeg $1 per dag for, pluss $75 for én ekstra dag, så vi kan bruke 7 dager istedenfor 6 dager som er standardavtalen. Bilen er vistnok en luksus-bobil. 2 senger, fullt kjøkken, dusj og do. Jeg gleder meg! Det blir mange bilder og mye blogging, satser jeg på.

Loading mentions Retweet

Comments [0]

Forlate Sydney plutselig

Så skal jeg plutselig reise fra Sydney igjen. Føles som jeg akkurat har kommet her, eller ikke helt. Men jeg har hvertfall ikke rukket å gjøre alt jeg ville her. Det har vel noe med å jobbe fulltid. Så har jeg jo måttet legge til reisetid til og fra jobb, det har jeg ikke vært helt vant med i Perth. Hjemmekontor har sine fordeler, det må jeg huske på når jeg er tilbake der igjen, og går lei av å være innendørs hele dagen. Jeg har jo sånn sett 2 timer ekstra hver dag som jeg kan bruke på andre ting enn å dra til og fra jobben.


Så jeg må nok komme tilbake hit en gang. Kanskje til neste år. Det kunne gjort seg med en ferie på denne siden av Australia og, reise litt opp og ned kysten, ta med surfbrett og Mastercard. Jobb er det mer av her og. Så kanskje jeg flytter hit en liten stund? Jeg tenker høyt nå. Men jeg vil ikke bo akkurat her hvor jeg har bodd nå, det er for mye kontorer og for lite alt annet. Veldig upersonlig. Men på mine små sightseeing joggeturer, pubrunder, skatespots, fester, BBQs, gåturer og strandbesøk har jeg stort sett oppdaget noe nytt rundt hvert eneste hjørne. Og det er et pluss i margen. Så blir det å velge mellom å kjøre bil i kaotisk trafikk overalt eller holde seg til sin lille boble av en bydel hvor det sikkert skjer nok hver dag allikevel. 


Perth er ikke så dumt det heller. Definitivt mer natur der. Det henger vel sammen med at det bor en tredjedel av menneskene der på samme arealet. Eller, det bare antar jeg, men det kan virke sånn. Det beste sånn sett ville vel vært om Perth geografisk var 1/3 av størrelsen også, og kanskje rett mot stranden. Jeg gleder meg til å sykle igjen, og til å bo hjemme i min egen leilighet. Jeg kommer sikkert til å kikke i skapet mitt og lure på hva i all verden jeg skal med alle de klærne. Jeg har jo klart meg fint med det som fikk plass i baggen mens jeg var her.


Og jeg har fått det for meg at jeg skal kjøre bil tilbake. Roadtrip! Ikke alene da. 4000km på 5 dager kan bli i meste laget på egenhånd. Men sammen Freddy, en kompis fra Sydney. Det gleder jeg meg til. Har funnet en webside som samler sammen alle leiebilbyråene og sier fra når de trenger en bil transportert tilbake til utgangspunktet. Nå er det ganske mange backpackere i Australia, så det er endel konkurranse, men nå har det endelig dukket opp en bobil i Sydney som trengs tilbake i Perth. Finner vel mer ut av det imorgen. Hadde vært digg om de betalte bensinen for meg og, men det skjer ikke, ikke denne gangen.


Jeg får neppe noe særlig pause når jeg kommer tilbake til Perth heller. Først blir Freddy noen dager, så kommer Kristin og Audun, og oppi det hele kommer halve den norske ECU-klanen. Satser på at sommeren-skråstrek-julen viser seg fra sin beste Perth-side. Det er pluss i margen for Perth, været i Sydney er litt mer schizofrent. Det er 20 grader kaldere idag enn igår. Men fortsatt 22 grader, så det er  hakket bedre enn 7 grader og regn. Hei november Oslo *vinke*. 


Så denne uka må jeg prøve å rekke alt jeg ikke har gjort de 6 ukene jeg har vært her. Det går nok kjempebra! Få unna et par deadlines på jobb, møte de jeg ikke har rukket å møte enda, si hadet til jobben, bytte leilighet eller finne et hotel/herberge de siste dagene, organisere reisen, shoppe souvenirer, og skrive liste over hva som bør gjøres...


Nå ringer telefonen, da passer det bra å stoppe.

Loading mentions Retweet

Comments [0]