Våte fakta

  • Rundt 150.000 husstander mistet strømmen.
  • 40.000 fortsatt uten, 24 timer etter.
  • Nærmere 200 lyskryss sluttet å fungere.
  • Jordras inn i boliger det éne stedet i byen det er bratt nok.
  • $100.000.000 i skader. Ja, over en halv milliard kroner.
  • Glassmestere i Perth fikk en tidlig jul i år.
  • Ingen omkomne!

Og noen så nytten i litt uvant vær

The 2010 Perth Storm

Ventetid
Jeg har egentlig ikke savnet regn noe særlig. Det hadde kanskje vært digg å slippe å vanne alle plantene hele tiden, men det er ikke akkurat noe problem. Det har vært ikke regnet siden november. Og nå har det liksom vært høst i 3 uker. "Liksom" fordi jeg går fortsatt rundt i shorts, og sitter ofte hjemme, dvs. på kontoret, i bar overkropp. Derfor håpet jeg på regn, siden det har vært utrolig trykkende i luften den siste tiden.

Preludium
Og regn ble det. Det var så trykkende og varmt inne at jeg var i ferd med å flytte kontoret ut på terrassen. Det vil si laptop og kaffekopp. Men først tok jeg uvist av hvilken grunn inn klesvasken. Det er sånt man ikke trenger å tenke på når det ikke regner på 4 måneder. Så ble jeg stående og se på skyene. De var veldig mørke, men det har de vært før uten at det har fått noen konsekvenser. Mens jeg sto og så på dumpet plutselig en vegg med vann ned. Jeg rakk å gå fra tørr til veldig våt på de 6 meterne jeg hadde å løpe inn.

Klimaks
Etter å dratt ut alle ledninger til datamaskiner og andre eksploderende ting fant jeg frem kameraet. Det ble det mye bilder av. Jeg var ganske redd for at vinduene skulle knuse. Det kom plutselig klinkekulestore hagl. På naboens blikktak høres det veldig godt. Og alle bilene som sto ute fikk noen tusen små dumper i tak og panser. Og en hel del knuste bakruter. Vår nye bil sto takk og pris under tak. Og den står under tak bare fordi vi har mistet gateparkeringstillatelsen vår (lang historie), og kontoret ved siden av står tomt, så vi bruker carporten deres.

Pause
Da regnet og vinden og haglet stoppet fant jeg ut at det var en god ide å gå ut får kikke på nabolaget. Men først tok jeg på badebukse, tilfelle rottefelle. Det var store trær som var knukket av, sand, jord og nedfall dekket vei og fortau, enorme innsjøer som rant i folks kjellere. Og det tok ikke mer enn en halvtime. Jeg vasset rundt i badebukse og sandaler, og var dermed den best kledde for været i hele West Perth. 

Andre omgang
Mens jeg prøvde å få noen bra bilder av himmelen så jeg at den plutselig endret seg veldig fort, på samme måte som tidligere. Jeg løp i dekning, og rakk akkurat komme meg under tak før det brøt løs igjen. Ikke noe haggel denne gangen, men enda mer regn og vind. Filmet en del av det til minnet på kameraet var fullt. Jeg var 400 meter hjemmefra, og hadde ingen sjanse til å komme meg dit. Det var ikke så mye regnet, men tordenværet som bekymret meg. Det dundret løs omtrendt hvert 10. sekund i umiddelbar nærhet, og jeg måtte løpe gatelangs under en rekke med trær. Jeg hadde allerede sett 4 trær som hadde tatt dukken i den første runden. Jeg så en liten asiatisk dame som løp forbi med en paraply og konkluderte med at hun var mer utsatt enn meg, så jeg satte etter. Og det gikk bra. Ble tilbudt å sitte på i en bil, men den satt fast i trafikken, og ble sikkert stående der i 20 minutter til. Da var jeg forlengst hjemme.

Frilansing, kaffe og fotosafari

Det er dager som idag som minner meg på hvorfor jeg frilanser. Vanligvis blir jeg sittende inne fra 9-5 og prøver å få alt gjort som jeg skal. Og glemmer at jeg kan gå ut en tur. Hver første uke av måneden blir jeg påminnet dette, da er det "freelancecoffee" møter i Perth. Det betyr bare at vi som sitter hjemme for oss selv tar en pause fra arbeidet og kommer oss ut og møter andre mennesker, tar en kaffe, og prater om .. tja, ting. Men overraskende lite jobb. I begynnelsen var det relativt web-orientert, men det ble etterhvert en folk fra andre sjikt også. Og det er alltid litt forskjellige og nye folk som kommer innom. En hyggelig måte å møte folk.

Så nå sitter jeg her høy på koffein! Denne gangen var møtet på en ny kafé jeg ikke hadde vært på før, og jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle komme meg dit. Men det var veldig nærme, bare på andre siden av parken jeg bor rett ved, Kings Park. Nå er King Park ganske stor, ca. 10 km. i omkrets, så jeg syklet. En liten del av parken er veldig forseggjordt, med pene gressplener  osv. Men mesteparten av den er skikkelig bush. Og det var der jeg syklet igjennom nå. Og det slo meg hvor heldig jeg er som har noe så fint så nærme, så jeg tok en del bilder på vei tilbake for å dele med dere. Hadde ikke skikkelig kamera med meg, så det ble telefon-bilder. Håper det gjør nytten. Værsågod!

               

Kvitre kvitre

16.februar 2010

Enda en treningsoppdatering - Startet dagen med standardprogrammet mitt. Best å få seg litt frokost nå, før jeg blir for oppslukt av dataen.
Kaffe, filtrert vann, OL uten lyd, 22 uleste e-post. Jeg er klar!

18.februar 2010

Nå sitter vi begge i sofaen med hver vår laptop og jobber på kvelden fordi vi brukte dagen på å se snowboard halfpipe OL.

19.februar 2010

Etter all denne OLen savner jeg snowboard litt igjen.

20.februar 2010

Og da har vi kjøpt oss ny bil! Det ble 4x4 denne gangen og :)

22.februar 2010

Pappa har hoppet i fallskjerm!

23.februar 2010

Skrev en kjempe-epost på oppfordring fra Aage. Håper den blir satt pris på, brukte masse tid av arbeidsdagen på den :)
50º forskjell på Oslo og Perth. Og det er ikke engang så varmt her nå.

24.februar 2010

Både mamma og pappa skypet meg plutslig. Jeg er vist ikke helt flink til å gi livstegn fra meg.

26.februar 2010

Sitter og svetter hjemme, bokstavlig talt. Kjempe lummert vær, 40º, tunge mørke skyer, men ikke en dråpe regn.
Det har faktisk ikke regnet siden november. Gressplenen er ikke direkte grønn lenger. Men vi har en stor fin sandkasse!

Det blir tynt med bloggingen, da er det greit at mikroblogging er kjappere. Så jeg satt igang med @_eystein for litt siden. Her er det jeg har så langt.

Konserter

Nå har det akkurat vært langhelg, og jeg har kommet meg på tre konsterter. Nesten hvertfall.

Lørdag dro vi på Fat Freddy's Drop, et reagge-band fra New Zealand. Det var utendørs, på Fremantle Arts Centre, et veldig fint område. Fat Freddy's er et bra band, men enormt mye bedre live. En haug med folk og instrumenter på scnenen. Og vi hadde hatt billetter i månedsvis. Jeg så de i fjor, og kjøpte billetter med en gang jeg hørte de skulle komme tilbake. Samtidig var det tre forskjellige venners bursdag, og alle bestemte seg for at denne konserten ville være et bra sted å feire den på, så det var nok av kjentfolk der og. To ekstranummere fikk vi og, i tillegg til bursdagssang, da det viste seg å være bursdagen til en i bandet og.

Søndag skulle vi egentlig ikke på konsert, men prøvde alikevel. På Beck's Music Box, konsert scenen til Perth International Arts Festival som har holdt det gående i et par uker her nå, så slipper man inn gratis hver kveld etter klokken 10. Og vi ville se og høre Hypnotic Brass Ensemble og Gilles Peterson. Untatt akkurat søndag. Vi sto utenfor sammen en del hundre andre, og gikk t.o.m. en runde rundt for å se om det var noen hull i gjerdet. Det var det ikke. Men det var veldig sosial utenfor, siden de ikke slapp inn noen overhodet. Og musikken hørte vi og. Men vi valgte alikevel retrett etter en times tid.

Mandag kom vi ut fra treningssenteret og hørte musikk og så lys langt innover i Kings Park. Det var en minnekonsert for jazz sangerinnen Nina Simone. Hun døde for noen år siden, men bandet hennes var der, ledet av datteren hennes og tre andre. Det var så bra at til og med pappa tror jeg ville delt musikksmaken min akkurat ikveld. Vi hadde med oss tupperware middag og én flaske lettøl på deling, planen var å sykle bort siden det bare er 5 min hjemmefra, sette seg utenfor og spise middag og høre på. Men da vi kom dit og låste sykkelene, så var det så alt for enkelt å skritte over et gjerde og spasere rett inn. Kunne nesten syklet rett inn. Så satt vi da plutselig blandt publikum. Jeg konkluderte med at vi fortjente det etter gårsdagens tålmodige venting til ingen nytte.

Getting lost, part 3

The final part of my getting lost story. Thought today we're not really lost anymore. 
Our Subi was ment to be picked up for towing today. The insurance company got that bit wrong, ofcourse. While I was on the phone dealing with this, Shan got to try out some farm life, and milk some cows! Check the photos. 

In the afternoon we got picked up by the local rescue team, a.k.a. Shan's parents. Thank you Jerry and Ros! They were probably very happy to go for a little roadtrip, and especially Jerry who got to try out his new GPS, although I don't think they planned for the 6 hours it would end up taking.

And with that our roadtrip came to an end. We were no longer lost, even though our car was. After a couple days in Albany we used public transportation to get back to Perth. 

           

Getting lost, part 2

Stu the friendly farmer lent us his Ford Falcon S 4.0 V8 to go to Manjinup in order to find some new wheels at the wreckers. And I got my first spin in a real Falcon.

Although an interesting character, the wrecker couldn't help us unless we settled for some different sized wheels. He passed us on to the local tire-shop. Despite calling every friend and even competitor in Manjinup, 19 year old Subaru wheels can be hard to come by. But to their credit they managed to locate two second-hand wheels in Perth which we could have already the next day.

Now that we knew what was possible, and had mobile coverage (barely), we called the RAC. Who only told us to pay up or use our insurance. Insurance! We hadn't even thought about that. After a call to the wrong insurance company we hit the right place. This is when the real trouble began, never mind having a broken down car in the middle of the bush. After 3 hours on the phone with more contra-messages then a politician after election we actually arrived at some kind of a conclusion. All thanks to Shannon's persistence and patience. They were going to tow the car back to Perth and have it evaluated there.

Relieved, we bought a case of beer to share with our friendly hosts, and headed back to the farm. 

[Seems like that's all the notes I got, but the photos reveal more.]

As we got back I got my first taste of farming as I joined Stu out to feed the cows. Which meant I got to ride in the tractor. Wohoo! I found out that thongs (that's those flip-flop things for your feet for you none-Aussie-speech people) aren't ideal for walking around in a cow paddock. Not to worry, my feet survived unsoiled. 

Then we enjoyed some beer-o-clock with the others after a hard days work, watched the sunset and watched the spiders.

                 

Iced coffee with extras

Nice when it's about 35˚ inside in the 'office'.
  • 1 shot vodka.
  • 1/2 shot galliano.
  • 1 shot espresso.
  • 1 teaspoon sugar.
  • Mix with lots of ice and top up with milk.
Could possibly do with more galliano.